Da det var på tide å ta inn eller kaste sommerplanter tok jeg frøken Hortensia med meg på kontoret. Først som pynt i gangen. Men etterhvert som blomstene tørket ut, sto hun der mer til skam enn til pynt. Jeg tok henne inn for å putte henne i en søppelpose. Men etter at jeg hadde fjernet alt det tørre, la jeg merke til at det faktisk var nytt liv på gang.
​Se på bildet i midten og til høyre av de øverste; ny vekst i den vakreste lysegrønne fargen. Og hvilken farge har håpet? Håpet er lysegrønt, sies det i et gammelt ordtak. Da jeg så all den nye veksten fant jeg ut at jeg ville sjekke om det faktisk er mulig å vekke liv i gamle planter og få dem til å blomstre på nytt. Eksperimentet er i gang og hittil har jeg holdt på i to uker. Bildene under viser status i dag.

Jeg vet ikke så mye mer om planter enn at de trenger vann og lys. Og kanskje noe ekstra næring når de blomstrer. 
Følg med videre og se om det er mulig å få en halvdød frøken Hortensia til å blomstre igjen! Gi meg gjerne tips om du vet hva frøken Hortensia kommer til å trenge under sin rehabilitering.

Det ser ut som et vrak, ikke sant? Det er det også. I tillegg til vrak er det faktisk en lekter som er omskolert til brygge og trygg molo. Den er fullt brukbar lenge etter at de som brukte den som lekter ville kassere den. Brukbar til noe helt annet. En fisker fikk tak i den, fylte den med betong og lagde en trygg, liten bukt for fiskebåten sin og fiskeredskapene. 

Denne "moloen" ligger på østsiden av øya. Der både nordavinden og nordøsten gir vannet god fart innover fjæresteinene. Da er det godt for "sliteren" å komme innenfor det solide og trygge "vraket". 

Tenkte her om dagen at jeg nå har kommet til skjells år og alder. Mosegrodd og skjellbesatt trodde jeg dette uttrykket betydde. Neida! Så spennende var det ikke! Slo det opp og fant ut at det betyr å ha blitt så gammel at jeg har fått fornuft og forstand. Grøss! Har vel aldri gitt så mye slipp på fornuften som nå! For meg blir livet bare bedre og morsommere for hvert år. Forstanden er jo god å ha, eller erfaringene som den tufter på. Skjells år og alder er herved avskaffet i mitt vokabular.
 
Jeg kan ha akkurat den alderen jeg vil ha. Jeg har alle aldre i meg. Iallefall fram til femti i dag. Fra jeg var ca. fire år kan jeg huske bruddstykker. Og videre oppover. Når hukommelsen i tillegg er selektiv har jeg jo enda større valgmuligheter når jeg ønsker å ta fram noe; enten det er sprøtt, morsomt, hyggelig, vemodig, ekkelt eller bare ER det det er. 

Selv om denne kroppen i dette livet kun har kommet til femti, drar jeg nytte av eldre menneskers erfaring rundt meg. Jeg har lagt merke til at de som tar fram barnet i seg, er nærmest følelsene sine. Paradoksalt nok ser de ut til i større grad virkelig å være i nuet. Latter og tårer henger sammen. Mens de som fortsetter i sitt vante fornuftige trav, utfører pliktene sine og er kanskje ikke så glade. Men de får gjort mye nyttig. Og er også i nuet, avhengig av hva de selv har behov for og hva de velger. Uansett hva vi vil gjøre eller være, har vi nemlig valg selv. Selv om vi kanskje trenger en påminnelse i ny og ne at det er et reelt valg vi har.

Jeg selv har valgt å innlede min høst med å glede meg over å kunne være et "lysegrønt omskolert vrak" for mine klienter. En lun og trygg havn det kan være godt å komme inn til etter en runde ute på det opprørte havet. Hvor jeg håper å kunne bidra til nye erfaringer som gir grunnlag for nye valg.